Når det blir for mye
Share
Jeg har jobbet med mennesker i over 15 år.
Hjulpet dem til en bedre livsstil.
Gjennom trening.
Gjennom kosthold.
Gjennom motivasjon.
Jeg har pushet mennesker ut av komfortsonen.
Fått dem til å tro på seg selv.
Og stått der – sammen med dem – hele veien.
Og det er en helt spesiell følelse.
Å se noen få et bedre liv
på grunn av noe du har bidratt med.
Men det er også en pris å betale.
For du må alltid være på.
Motiverende.
Positiv.
Støttende.
Uansett hvilken dag du selv har.
Og sakte, men sikkert…
begynte det å koste mer enn det ga.
Jeg merket det først i det stille.
En uro jeg ikke helt forsto.
En slitenhet som ikke gikk over.
Angsten kom snikende.
Mer og mer
jo mer jeg pushet meg selv.
Til slutt ville jeg ikke bli sett.
Jeg ville bare være alene.
Og det gikk utover det viktigste jeg har.
Familien min.
For hjemme…
der tok jeg av masken.
Og da kom alt.
Uroen.
Humøret.
Tomheten.
Til slutt satte mannen min foten ned.
"Du kan ikke fortsette sånn.
Du ødelegger familien."
Det traff.
For i det øyeblikket skjønte jeg noe jeg kanskje hadde visst lenge:
Dette går ikke lenger.
Jeg måtte stoppe opp.
Kjenne etter.
Hvem er jeg nå?
Hva vil jeg egentlig?
Og hvorfor har jeg det sånn?
Jeg tok en pause fra mennesker.
For første gang på lenge…
bare være i mitt eget.
Og det var der endringen startet.
En dag begynte en venninne å snakke om manifestering.
Jeg er ikke den som leser bøker.
Men noe med det traff meg.
Jeg begynte å lese.
Og det gikk fort.
Jeg trengte ikke engang å lese ferdig.
For jeg skjønte plutselig:
Hvor jeg var.
Og hva jeg måtte gjøre.
Jeg måtte gjøre noe for meg selv.
Jeg lette i over en måned.
Etter en løsning.
En ny retning.
Og så tok jeg et valg.
Jeg skulle starte noe eget.
Og det rare var…
jeg var ikke redd.
Selv om jeg ikke er teknisk.
Selv om dette var helt nytt.
Jeg bare visste:
Jeg må gjøre en endring i livet mitt.
Og etter det…
har mulighetene bare kommet.
Jeg har fått hjelp.
Bygget opp nettbutikken min.
Funnet produkter jeg faktisk kan stå for.
Produkter som ikke bare handler om å prestere mer…
men om å ta vare på seg selv.
For sannheten er:
Det er mange som har det slik jeg hadde det.
Vi tar på oss for mye.
Vi presser oss for langt.
Og når den berømte veggen kommer…
så er veien tilbake lang.
Vi er ikke flinke nok til å lytte til kroppen.
Da jeg kom over Tinora Zen
var det nesten som det ble sendt min vei.
For første gang kunne jeg følge med på helsen min
uten å bli stresset av det.
Ingen konstante varsler.
Ingen mas.
Bare innsikt – når jeg selv ønsker det.
For vi klarte oss faktisk fint uten alt dette før.
Teknologi er bra.
Men det kan også bli for mye.
For når hjernen hele tiden er på…
så er det akkurat det som sliter oss ut i lengden.
Dette er ikke bare en historie om å starte noe eget.
Det er en historie om å stoppe opp.
Lytte.
Og velge en annen vei.
Kanskje litt roligere.
Kanskje litt mer ekte.
Og kanskje…
litt mer i takt med seg selv 🤍