Ser vi feilene først – eller menneskene som faktisk prøver?

For noen år siden hadde jeg aldri trodd at jeg skulle drive min egen nettbutikk.

Jeg var trygg i det jeg kunne. Trening, kosthold, coaching og det å hjelpe mennesker med å nå målene sine. Det hadde jeg gjort i mange år.

Men så kom Tinora.

En idé som startet med et ønske om å hjelpe mennesker med helse på en litt annen måte.

Det hørtes enkelt ut.

Det var det ikke.

Plutselig skulle jeg lære alt jeg aldri hadde gjort før.

Nettsider. Shopify. Leverandører. Regnskap. Markedsføring. Meta-annonser. Produktbilder. Videoer. Kundeservice. Frakt. Returer. Rabattkoder. Nyhetsbrev.

Listen er nesten uendelig.

Og det er kanskje det mange ikke ser.

De ser et innlegg på Facebook eller Instagram.

De ser en reel.

De ser en nettbutikk.

Men de ser ikke timene bak.

Timene med prøving og feiling.

Timene hvor du sitter fast.

Timene hvor du lærer noe nytt fordi du ikke har noe annet valg.

Gjennom denne reisen har jeg vært heldig.

Jeg har mange fantastiske mennesker rundt meg som heier på meg, støtter meg og ønsker at jeg skal lykkes.

Samtidig har jeg oppdaget noe som jeg tror mange som bygger noe eget vil kjenne seg igjen i.

Det er utrolig lett å få høre hva som ikke er bra.

«Videoene dine går for fort.»

«Du bruker for mye humor.»

«Du bruker for mange produktbilder.»

«Du burde ikke selge det produktet.»

«Prisen er for høy.»

«Du bruker AI.»

«Du må ikke gjøre som alle andre.»

Og misforstå meg rett.

Jeg tåler konstruktive tilbakemeldinger.

Faktisk ønsker jeg dem velkommen.

Jeg tror ikke vi utvikler oss uten dem.

Men jeg tror konstruktive tilbakemeldinger fungerer best når de kommer sammen med litt anerkjennelse.

For hvor ofte stopper vi opp og sier:

«Den videoen var faktisk morsom.»

«Nettsiden din ser veldig bra ut.»

«Det produktet virker spennende.»

«Jeg ser hvor mye jobb du legger ned.»

«Du har lært utrolig mye på kort tid.»

For når vi bare peker på feilene, glemmer vi ofte å se mennesket som faktisk prøver.

Mennesket som lærer.

Mennesket som tør.

Mennesket som står i usikkerheten og gjør noe helt nytt.

Jeg gjør feil hele tiden.

Noen dager føler jeg at jeg kan alt.

Andre dager føler jeg at jeg ikke kan noen ting.

Men én ting vet jeg.

Jeg lærer.

Hver eneste uke.

Og kanskje er det nettopp det som skiller de som lykkes fra de som gir opp.

Ikke at de er perfekte.

Ikke at de alltid vet hva de gjør.

Men at de fortsetter selv når de er usikre.

At de tør å være nybegynnere lenge nok til å bli gode.

For ni måneder siden valgte jeg å legge gruppetimer og PT-rollen på hyllen.

Kroppen min var sliten.

Hodet mitt var slitent.

Jeg hadde brukt mange år på å prestere, levere og være tilgjengelig for alle andre.

I dag kjenner jeg meg sterkere.

Roligere.

Mer til stede.

Og kanskje viktigst av alt:

Jeg har lært å lytte til meg selv.

Det betyr ikke at jeg har alle svarene.

Det betyr bare at jeg tør å prøve.

Så neste gang du ser noen starte en bedrift, bygge en nettbutikk, dele innhold på sosiale medier eller følge en drøm:

Gi gjerne råd.

Gi gjerne konstruktive innspill.

Men prøv også å finne noe som fungerer.

Noe som er bra.

Noe som fortjener ros.

For noen ganger er det nettopp de ordene som gjør at et menneske finner motivasjonen til å fortsette.

Og jeg tror verden trenger flere som heier – ikke bare flere som vurderer.

❤️

Takk til alle dere som heier på Tinora, følger reisen min og lar meg lære underveis.

Jeg setter mer pris på det enn dere kanskje tror.